Arter i Raet

STRANDA

Arter som lever på stranda

Østers

Ostrea edulis

Flatøsters kan ikke forveksles med andre muslinger, men i dag er den en sjelden art i Raet nasjonalpark. En annen østersart, stillehavsøsters, finnes det derimot mange steder, og noen steder har den invadert strendene. Mens flatøstersen er rund og ganske flat, er stilehavsøstersen kraftig bølget med knivskarpe kanter og spisser. 

Blåskjell

Mytilus edulis

Blåskjell er den vanligste og best kjente muslingen langs kysten vår. Den vokser vilt og er den vanligste muslingen å bruke i det skandinaviske kjøkken. Blåskjellene varierer både i størrelse, form og farge, men som regel er de mørkeblå med lilla striper. De tar til seg næring ved å filtrere sjøvannet og fange planktonalger og andre frittsvevende næringsstoffer. De blir derfor svært følsomme for forurensninger og kan bli giftige for oss mennesker. 

Hjerteskjell

Cerastoderma edule

Hjerteskjell har helt like skall med tydelige riller. Skjellene overlever i sanda selv om sandbunnen er tørrlagt ved fjære sjø. Skjellet kan flytte seg i raske hopp og grave seg raskt ned i sanden. Hjerteskjell kan plukkes ved hjelp av en jernrive eller en bærplukker. Hjerteskjell kan spises rått eller dampet. 

Knivskjell

Ensis arcuatus

Knivskjell er lett å få øye på når de ligger som tomme skall på stranda, men de er nesten umulig å finne levende hvis du ikke vet nøyaktig hva du skal se etter. Navnet har de fått fordi det minner om klassiske barberkniver. I den ene enden er foten, og i den andre enden er munn og pusterøret. Skjellene graver raskt og lever stående nede i sandbunnen 10–15 cm under sandbunnen.

Korstroll

Asterias rubens

Sjøstjerne har fem tykke og jevnt tilspissede armer. Vanlig korstroll spiser helst blåskjell, som åpnes ved hjelp av sugeføttene. Når åpningen er stor nok, vrenger sjøstjerna ut magesekken og dytter den inn i blåskjellet. Magesaften løser opp muslingen slik at næringen fra muslingen tas opp av sjøstjerna gjennom magesekken. Korstroll tar også andre skjell, rur, børstemark, andre pigghuder og død fisk.

Fjæremark

Arenciola marina

Fjæremark er en børstemark som lever i sandbunnen - ikke ulikt hvordan meitemarken lever i jorda. Fjæremarken ”spiser” sand og tar opp næringsstoffene i tarmen, og når sanden har passert gjennom marken, skyves den ut gjennom sandkanalen og kveiler seg rundt åpningen. Disse sandkveilene, sandspagetti, er lett å få øye på når sandstranda er tørrlagt ved fjære sjø.

Strandreke

Palaemon elegans

Stripet strandreke er den mest vanlige rekearten i fjæra. Fargen varierer etter omgivelsene, for strandrekene har en fantastisk evne til å skifte farge. Strandrekene lever av dødt, organisk materiale fra planter og dyr. Hvis du setter deg med beina helt i ro i vannet, vil du snart kjenne varsomme, små skritt over føttene. Da er det strandreker som er på jakt etter døde hudceller eller annet ”snadder” som har festet seg til føttene dine.

Eremittkreps

Paguridae

Eremittkrepsene er meget spesielle ved den måten de beskytter bakkroppen. Bakkroppen er ofte bløthudet spiralsnodd og usegmentert, og eremittkreps søker gjerne beskyttelse i tomme sneglehus.