Arter i Raet

HAVET

Arter som lever i havet

Blåstål og Rødnebb

Labrus bimaculatus

Blåstål og Rødnebb er hermafroditter. det betyr at de kan skifte kjønn, siden de er begge deler fra fødselen. Når det er behov for en ny hann, vil hunnen som er øverst på rangstigen skfite kjønn og ta over rollen som hann.

Torsk

Gadus morhua

Torsken er en langstrakt fisk med stort hode og rund buk. Den har overbitt og har tydelig skjeggtråd og lys, buet sidelinje mot brunspraglet buk. Kysttorsken lever helst på tarebevokst bunn, og fargen varierer med hvor den lever.

Lyr

Pollachius pollachius

Lyr er en torskefisk som lett kan forveksles med sei, men har en farge som glinser som messing. Lyren spiser krepsdyr, sild, brisling og tobis. Ved dykking og snorkling kan du se lyren over tareskogen og langs tangbeltet tett inn til land. 

Fjesing

Trachinus draco

Fjesing er en vakker og fargerik fisk - men farlig. Om dagen ligger den delvis nedgravd i sand, men om natta forlater den ofte bunnen for å jakte på småfisk og krepsdyr. den har giftpigger i fremre ryggfinne og på begge gjellelokkene. Giften er like giftig som den som finnes hos hoggorm.

Taskekrabbe

Cancer pagurus

Rød krabbe er lett å kjenne igjen på det glatte, brunrøde og brede skallet. Hannene blir større enn hunnene - både når det gjelder skallbredde og størrelse på klørne. Krabber med rogn under halen, er hunner som har blitt befruktet. De bærer rogn i åtte måneder før de klekkes. Taskekrabbe spiser alt, men er spesialist i å knuse byttedyr med skall. 

Hummer

Haematopus gammarus

Hummeren er en typisk karakterart i Raet nasjonalpark. Dette store krepsedyret har glatt skjold og to store sakseklør - en knuseklo og en gripeklo. Hummeren jakter på levende og døde dyr om natten. Den liker seg spesielt godt der det er steinrøyser og kløfter. 

Rød brennmanet

Cyanea capillata

Brennmaneten kan bli opptil en meter bred med en svakt buet skive som er glatt på oversiden, og med lange tentakler på undersiden - tett besatt av nesleceller. Tenkaklene kan bli opptil 10 meter lange. Maneter er frittsvømmende dyr med munn midt under hatten eller skvien. 

Glassmanet

Aurelia aurita

Glassmaneten er gjennomsiktig som glass, og den opptrer ofte i store mengder langs strendene om sommeren. Den har korte nesletråder, men giften fra dem er svak og kan normalt ikke merkes av mennesker. Fra oversiden ser du fire sirkler rundt midtpunktet. Hos hannene er disse hvite og hos hunnene er de blåfiolette - nesten rosa. Dette er manetens kjønnsorganer.